Det siste jeg husket var at jeg satt på en benk i parken og så verden forsvinne. Det var en fin kveld. Himmelen var blåsvart, med smale, hvite skyer i horisonten. Jeg hadde arbeidet intenst og uten søvn i flere dager, og gått, snarere løpt ut, for å komme bort fra arbeidet; det hadde begynt å sne i arbeidsværelset mitt. Jeg holdt på med boken til Sarah. Parken er folketom. Jeg ser på de hvite skyene. Stillheten brer seg. Et øyeblikk er hodet mitt helt klart, og i samme øyeblikk er det som tømt for bilder. Det er ingen ting der, og jeg forstår at det aldri kommer til å være noe der.


[ … ]


Neste morgen gikk jeg ned i fyrrommet igjen, satte på ny opp blikkboksen og avfyrte to nye skudd. Og nå kjente jeg pistolen hvile i hånden, trygt og fortrolig; det var kontakt. Jeg tømte magasinet, la våpen og magasin i hver sin skuff, låste igjen, gikk opp i første etasje og støvsuget stuen.


Fra "Måltidet i Bocca"

roman

Forlaget Oktober 2002

Essays av Kiøsterud

Kunsten i økosystemet  Ny Tid

Å leve i økosystemet Jorden  Ny Tid

Hva er skjønnhet?  Klassekampen

Agamben og avståelsens etikk  Ny Tid

Tidligere essays

Essays in English

Polemikker av Kiøsterud

Dyrets blikk og vårt blikk Klassekampen

En av verdens første rapporterte miljøforbrytelser Klassekampen

Etikk uten Gud Vårt land

Kunsten å forstå en terrorist Klassekampen

Den største forbrytelsen Klassekampen

Intervjuer med Kiøsterud

Portrettsamtale med Kiøsterud, 2020Vimeo video, 27min.

Vår kollektive schizofreniHarvest

Menneske og dyr i posthumanismenNRK radio

Tidligere intervjuer

Lenker til Kiøsterud

Oslo Literary Agency

Forlaget Oktober

Aftenposten

Dagbladet

Omtale

Anmeldelser og pressemeldinger

Under arbeid ...

Stillhetens poetikk   11.9.2020


Kiøsterud på Facebook