Erland Kiøsterud - Pressemelding

Pressemelding fra Forlaget Oktober, august 2015

Erland Kiøsterud ”Henders verk”

Henders verk har form av dagboknotater ført i pennen av en pensjonateier ved Oslofjorden noen avgjørende dager i løpet av et høst/vinterhalvår. Her bor han med konen Magda-Marie. Pensjonatets gjester er i stor grad husløse, mennesker på flukt eller i drift: Idi fra Angola, Danuta fra Ungarn og lille Wamwere, som får bo på pensjonatet mot å hjelpe til med den daglige driften. Handlingen starter idet jeg-fortelleren opplever en stillhet som truer med å utslette ham, men som samtidig åpner verden og visker ut all avstand. I et avmålt og elegant språk, egnet til å formidle både undring og lidenskap, undersøker Kiøsterud hva denne stillheten betyr, og i hvilken grad den er en del av det moderne menneskets eksistensielle grunnvilkår. Blant spørsmålene romanen reiser er: Hva skjer med oss når Gud er død og alt er tillatt, og bare skjønnheten står igjen?

Erland Kiøsterud (f. 1953) debuterte i 1973 med romanen Sår som aldri gror. Han har siden skrevet en rekke romaner og romansuiter. Kiøsterud har mottatt Gyldendals legat, og for Det første arbeidet (2005) mottok han Riksmålsforbundets litteraturpris 2005. Hans dyptborende romaner har gitt ham en helt spesiell posisjon i norsk samtidslitteratur.

Om Kiøsteruds forrige bok, essayet Stillhet og fortelling skrev kritikerne bl.a.: "en av få norske forfattere som fremdeles våger å tenke stort og formulere seg i et klassisk intellektuelt språk ... Her blander han poetikk og selvbiografi på en utsøkt måte, og som leser kommer man i kontakt med de dypt personlige opplevelsene av en særegen form for stillhet som Kiøsterud mener har formet hans skapertrang." (Aftenposten) og «Etter Jens Bjørneboe er det ikkje mange som med slik finsleg patos og glødande intensitet handsamar dei store metafysiske og eksistensielle spørsmåla … Men i Stillhet og fortelling maktar Kiøsterud å gjere det på ein åndfull og overtydande måte” (Dag og Tid)