Vi følger stortingsmannen Egil Retten og datteren hans Maja, som er dyrevernsaktivist og miljøvernsforkjemper. Egil forbereder åpningen av et stort vannkraftanlegg i lokalmiljøet, som han har jobbet hardt og lenge for å få gjennomført. Men Maja mener omkostningene for dyrelivet rundt vil være alt for store, og står steilt imot faren. All kommunikasjon mellom de to bryter sammen.
I "Det som lever" stiller Erland Kiøsterud uløselige konflikter opp mot hverandre, og som i en gresk tragedie styrer fortellingen uunngåelig mot en mørk utgang. Samtidig stilles spørsmålet: Hva er det som lever? Gjennom romanen undersøker Kiøsterud spørsmålet fra ulike synsvinkler, vrir og vender på det, og viser samtidig hvordan livet er noe som kan sanses overalt, som man kan velge å oppfatte og ta del i hvert sekund.
Sammen med "Det første arbeidet" (2005) og "Ved elvens munning" (2008) utgjør "Det som lever" en løst sammenføyd trilogi om det moderne Norges utvikling, der nasjonsbygging, frikapital og statsforvaltning blir gjenstand for gransking. Til sammen utgjør disse tre romanene en enestående analyse av makt og motmakt, av forholdet mellom maktens kjølige rasjonalitet på den ene siden – og livets ukrenkelighet på den andre, der ulike forståelser av virkeligheten gjerne står steilt mot hverandre.
Erland Kiøsterud (f. 1953) debuterte i 1973 med romanen "Sår som aldri gror". Han har siden skrevet en rekke romaner og romansuiter. Kiøsterud har mottatt Gyldendals legat, og for "Det første arbeidet" (2005) mottok han Riksmålsforbundets litteraturpris 2005.
