Skisse til selvbiografi:

Født i 1953 inn i et norsk industriborgerskap, i rett nedadgående rekke Erland Kiøsterud den 8. Familien, med base i Drammen fra 1600-tallet, etablert gjennom handel, sagbruk og skipsrederi, var blant annet pionerer i å ta i bruk motoriserte skip og i utvikling av norsk treforedlingsindustri. Oppdratt til å skulle tre inn i tradisjonen.

Tidlige kunstneriske interesser, spesielt litterære. Bryter med tradisjonen. Arbeider meg som femtenåring på båt over til USA, for så å krysse kontinentet. Første bok, "Sår som aldri gror" (1973) blir skrevet på gymnasiet. Avbryter universitetsstudier for å skrive. Livnærer meg som løsarbeider.

Forfatterskapet kan sies å være preget av eksistensielle og etiske problemstillinger. Første fase (romaner 1973-86) kjennetegnes først og fremst av brudd og oppbrudd. Midtre del av forfatterskapet ("Denne gangen hører du deg selv" 1988-99) stiller på ulike måter spørsmål til folkemordet og sivilisasjonsbruddet i Europa. I siste, tredje fase ("Slik det ble fortalt" 2002 -) synes uforenelige motsigelser å skrives frem som livsbetingelse.

Volden er jo et slags språk, og språket kan utvirke vold. Men hva er kraften i kjærligheten? Som hos de fleste kunstnere oppstår uttrykket mitt ett sted mellom stillheten og ordet. Under arbeid: Mimina